Allergi er et økende problem for mange mennesker i dag. Det oppstår når immunsystemet reagerer på stoffer, kjent som allergener, som normalt ikke forårsaker problemer. I denne artikkelen vil vi utforske hva allergener er, hvordan de påvirker kroppen vår, og hvilke typer allergener som finnes.
Nøkkelpunkter
- Allergener kan være både naturlige og kunstige stoffer.
- De vanligste allergenene kommer fra matvarer, pollen og dyrehår.
- Allergiske reaksjoner kan variere fra milde til alvorlige.
- Kryssreaksjoner kan oppstå mellom ulike allergener.
- Det finnes internasjonale regler for merking av allergener i mat.
Funksjonelle grupper av allergen
Allergener kan deles inn i flere grupper basert på hvor de vanligvis forårsaker allergiske reaksjoner:
Luftvegsallergen
Luftvegsallergen er stoffer som ofte gir allergi i luftveiene. Vanlige eksempler inkluderer:
- Trepollen (pollenallergi)
- Graspollen (graspollenallergi)
- Husstøvmidd (middallergi)
- Soppsporer (soppallergi)
- Burot (ugrasallergi)
- Pelsdyr som hunder, katter, og kaniner (f.eks. hundeallergi)
Allergenmolekylene i disse tilfellene er ofte proteiner.
Matallergen
Matallergen er stoffer vi får i oss gjennom maten, og som kan forårsake matallergi. De viktigste matallergenene varierer med geografisk område og alder, men inkluderer:
- Peanøtter (belgfrukt)
- Melk
- Egg
- Fisk
- Skaldyr
- Hvete
- Soya
- Nøtter
I engelskspråklig litteratur omtales disse ofte som "the big 8" – de åtte store allergenene. Også her er allergenene vanligvis proteiner.
Hudallergen
Hudallergen kan deles inn i to hovedgrupper:
- IgE-mediert kontaktallergi: Dette involverer proteinmolekyler fra mat, dyr eller planter (Type I hypersensitivitet).
- Cellemediert kontaktallergi: Dette involverer metaller eller lavmolekylære kjemiske stoffer (hapten) fra industriprodukter eller planter, som gir allergisk kontaktdermatitt (Type IV hypersensitivitet).
Allergener kan ha stor variasjon i hvordan de påvirker mennesker, og det er viktig å være oppmerksom på hvilke stoffer man kan være allergisk mot.
I tillegg til disse gruppene, er det viktig å merke seg at allergener kan være både komplette og inkomplette, avhengig av deres evne til å utløse en allergisk reaksjon.
Proteinfamiliar med allergene protein
De fleste allergene proteiner tilhører bestemte grupper kalt proteinfamilier. Disse familiene hjelper oss å forstå hvorfor visse proteiner kan forårsake allergi.
Prolamin superfamilien
- Inkluderer allergener som:
- Gly m 1 fra soyabønner (hydrofobt frøprotein)
- Pru p 3 fra fersken (lipid transfer-protein)
- Ric c 3 fra castor bønner (2S albumin)
- Tri a 28 fra hvete (α-amylase inhibitor)
Hydrofobe frøprotein
- Disse proteinene er ofte involvert i allergiske reaksjoner og finnes i mange frø og kornprodukter.
- De kan forårsake reaksjoner hos personer med matallergi.
Lipid transfer-protein
- Lipid transfer-proteiner er kjent for å være allergene i flere frukter og grønnsaker.
- De kan utløse allergiske reaksjoner hos sensitive individer.
Allergener kan variere i hvordan de påvirker folk, og det er viktig å forstå disse proteinfamiliene for bedre allergidiagnostikk og behandling.
Korleis allergena verkar
Allergena kan utløse ein spesifikk immunrespons hos personar som er disponerte. Disposisjonen for IgE-mediert allergi er ofte genetisk, medan cellemediert kontaktallergi er mindre påverka av gener. Her er ein oversikt over korleis allergena verkar:
IgE-mediert allergi
- Dette er ein type allergi der immunsystemet reagerer på allergen ved å produsere IgE-antistoff.
- IgE-antistoffa binder seg til mastceller, som frigjer histamin ved kontakt med allergenet.
- Vanlege symptom inkluderer nysing, kløe og utslett.
Cellemediert kontaktallergi
- Denne typen allergi involverer T-lymfocyttar som reagerer på allergen.
- Det kan ta tid før symptom oppstår, ofte fleire dagar etter eksponering.
- Vanlege allergenar inkluderer metaller og kjemiske stoff i kosmetiske produkter.
Genetiske faktorar
- Genetiske faktorar spelar ei rolle i utviklinga av allergi, men miljøfaktorar er også viktige.
- Personar med familiehistorie av allergi har høgare risiko for å utvikle allergi sjølv.
Allergiske reaksjonar kan variere frå milde til alvorlege, og det er viktig å kjenne til symptom og utløysarar for å unngå alvorlege helseproblem.
Allergena ved allergisk kontakteksem
T-lymfocytt-mediert kontakteksem
Allergisk kontakteksem, også kjent som T-lymfocytt-mediert kontakteksem, er en type allergi som oppstår når kroppen reagerer på visse stoffer. Disse allergenene er ofte små molekyler (under 800 Da) fra metaller, syntetiske kjemikalier eller naturlige stoffer fra planter. Slike stoffer kalles hapten, og de kan bli allergene etter å ha blitt endret i kroppen.
Hapten og allergi
Når hapten kommer i kontakt med huden, kan det forårsake en immunrespons. For eksempel, urushiol fra giftig eføy kan bli til et reaktivt molekyl som binder seg til proteiner i huden. Dette kan føre til en allergisk reaksjon ved neste eksponering. Det er viktig å merke seg at noen hapten kan også utløse autoimmune reaksjoner, som for eksempel medikamenter som hydralazin.
Autoimmune reaksjonar
Autoimmune reaksjoner kan oppstå når immunsystemet feilaktig angriper kroppens egne celler. Dette kan skje med visse medisiner eller stoffer, og kan gi symptomer som ligner på allergiske reaksjoner. Det er derfor viktig å være oppmerksom på både allergiske og autoimmune reaksjoner når man vurderer allergener.
Allergisk kontakteksem kan være en kompleks tilstand som involverer både allergiske og autoimmune mekanismer. Det er viktig å forstå hvordan disse prosessene fungerer for å kunne håndtere symptomene effektivt.
Oppsummering
- Allergisk kontakteksem er en type allergi.
- Hapten kan bli allergene etter endring i kroppen.
- Autoimmune reaksjoner kan oppstå fra visse stoffer.
Ved å forstå allergena ved allergisk kontakteksem, kan vi bedre håndtere og forebygge allergiske reaksjoner.
Namna på allergena
Internasjonale organ
Internasjonale organisasjoner som WHO og IUIS bestemmer hvilke proteiner som skal klassifiseres som allergener. De har laget en offisiell allergenkatalog som gir navn til allergenene. Disse navnene er viktige for å identifisere og forstå allergier.
WHO/IUIS allergenkatalog
Allergenkatalogen inneholder en liste over allergener, og den brukes av helsepersonell for å diagnostisere allergier. Her er noen eksempler på allergener og deres betegnelser:
| Allergenkilde | Betegnelse |
|---|---|
| Katt | Fel d 1 |
| Hund | Can f 1 |
| Husstøvmidd | Der p 1 |
| Peanøtt | Ara h 4 |
| Bjørk | Bet v 1 |
Nomenklatur for kjemikal
For kjemikalier som forårsaker kontaktallergi, finnes det ikke en tilsvarende nomenklatur. I stedet blir de ofte samlet i testbatterier, som er grupper av stoffer basert på yrkeseksponering. Eksempler på slike grupper inkluderer:
- Testbatteri for bakere og konditorer
- Testbatteri for metallarbeidere
- Testbatteri for kjøkkenarbeidere
Allergennavnene er viktige for å sikre at folk med allergi kan unngå stoffer som kan utløse reaksjoner. Det er derfor viktig at disse navnene er lett tilgjengelige og forståelige.
Panallergen og kryssreaksjonar
Oralt allergisyndrom
Oralt allergisyndrom er en tilstand der personer med pollenallergi kan oppleve reaksjoner på visse frukter og grønnsaker. Dette skjer fordi proteinene i disse matvarene ligner på de som finnes i pollen. Det er viktig å være klar over at kryssreaksjoner kan gi falske inntrykk av flere allergier.
Tropomyosin i skaldyr
Tropomyosin er et protein som finnes i mange typer skaldyr og insekter. Personer som er allergiske mot skaldyr kan også reagere på insekter som kakerlakker og midd. Dette er et eksempel på hvordan panallergen kan føre til allergiske reaksjoner på tvers av ulike dyrearter.
Kryssreaksjonar mellom organismar
Kryssreaksjoner skjer når immunforsvaret reagerer på lignende proteiner i forskjellige organismer. Her er noen eksempler:
- Pollen fra bjørk kan gi reaksjoner mot epler og hasselnøtter.
- Skaldyrallergi kan også føre til reaksjoner på bløtdyr som muslinger.
- Allergi mot peanøtter kan gi reaksjoner på soyaprodukter.
Kryssreaksjoner kan være forvirrende, og det er viktig å få riktig diagnose for å unngå unødvendige restriksjoner i kostholdet.
Internasjonalt regelverk for merking av allergen
I EU/EØS er det et strengt regelverk for merking av allergener. Allergener må alltid oppgis på emballasje, slik at forbrukere kan unngå matvarer de ikke tåler. Her er de viktigste punktene:
EU/EØS regelverk
- 14 allergener er spesielt viktige og må alltid merkes.
- Allergener skal utheves med fet skrift i ingredienslisten.
- Serveringssteder må også informere om allergener i maten de serverer.
Deklarering av allergen
| Allergener | Eksempler på produkter |
|---|---|
| Glutenholdig korn | Hvete, rug, bygg |
| Skalldyr | Reker, krabbe |
| Nøtter | Mandler, valnøtter |
| Melk | Melk, laktose |
| Egg | Egg, eggehvite |
Serveringssteder og allergen
- Informasjon om allergener må være lett tilgjengelig for kunder.
- Det kan være på menyer, skilt eller plakater.
- Ansatte må være kjent med allergeninnholdet i maten.
Det er viktig at merking av allergener er tydelig, slik at personer med allergi kan ta trygge valg.
Ved å følge disse reglene, kan vi sikre at alle har tilgang til trygg mat, og at de som har allergi kan unngå farlige ingredienser.
Codex Alimentarius er en viktig del av dette regelverket, og oppdateringer skjer jevnlig for å forbedre merking av allergener.
Allergen – ordet nytta på ulike måtar
Nemninga allergen vert nytta på tre ulike nivå:
1. Makroskopiske stoff
I daglegspråket blir «allergen» nytta om det makroskopiske stoffet som gir allergi, til dømes:
- Nøtter
- Pollen
- Soppsporar
- Husstøvmidd
- Matvarer som fisk, reker eller egg
- Dyr som hest, katt og hund
2. Allergenkilder
Ei allergenkjelde, som eit pollenkorn eller mjølk, kan innehalde fleire ulike allergene protein. Vanlegvis reagerer ein allergikar berre mot eitt eller nokre få av desse proteinene. For eksempel:
- Husstøvmidd har meir enn tretti ulike allergene protein, men berre nokre få gir ofte allergi.
- Kva for nokre av dei vanlegaste allergena ein reagerer mot, kan påverke kor alvorleg allergireaksjonen blir.
3. Epitopar og immunrespons
Immunsystemet reagerer ikkje mot heile proteinmolekylet, men mot kortare gjenkjenningsgrupper kalla epitopar. Eit allergenmolekyl kan ha fleire ulike epitopar, og:
- Kvar allergikar har sitt personlege allergenrepertoar.
- Dette repertoaret kan endre seg over tid.
Allergi kan skyldes mange ulike årsaker, som sårskade, allergi, bakterieinfeksjon, giftstoff og autoimmun sykdom.
Kontinuerlege og samansette epitopar
Epitopane på eit protein-allergen kan vere av to ulike typer:
- Kontinuerlege eller sekvensepitopar
- Diskontinuerlege eller samansette epitopar
Kontinuerlege og samansette epitopar
Epitopane på eit protein-allergen kan delast inn i to hovudtypar: kontinuerlege epitopar og samansette epitopar.
Sekvensepitopar
- Kontinuerlege epitopar er laga av ein samanhengande rekkje av aminosyrer. Dette betyr at dei er ein del av ein lang kjede av protein.
- Diskontinuerlege epitopar, derimot, er laga av aminosyrer som kjem frå ulike delar av proteinet, men som ligg nært kvarandre på grunn av korleis proteinet brettar seg.
Det er viktig å vite om eit allergen har kontinuerlege eller samansette epitopar, fordi dette kan påverke korleis kroppen reagerer. Kontinuerlege epitopar er ofte meir stabile, medan samansette epitopar kan bli øydelagde lettare av varme eller endringar i miljøet.
Diskontinuerlege epitopar
- Kontinuerlege epitopar er robuste og kan overleve behandlingar som koking.
- Samansette epitopar kan bli øydelagde av endra temperatur eller pH-nivå.
- Barn som reagerer på samansette epitopar kan ofte vokse av allergien raskare enn dei som reagerer på kontinuerlege epitopar.
Det er viktig å forstå forskjellen mellom desse typane epitopar, fordi det kan hjelpe i diagnosen og behandlingen av allergi.
I tillegg kan vi snakke om komplette og inkomplette allergen, der:
- Komplette allergen kan utløse ein allergisk reaksjon på eiga hand.
- Inkomplette allergen treng å binde seg til eit protein for å kunne utløse ein reaksjon.
Konklusjon
Allergi er et viktig tema som berører mange mennesker. Det er avgjørende å forstå hva allergener er og hvordan de påvirker kroppen vår. Allergener kan komme fra forskjellige kilder, som mat, pollen og dyrehår. For de som er allergiske, kan selv små mengder av disse stoffene føre til ubehagelige reaksjoner. Det er derfor viktig å være oppmerksom på hva vi spiser og omgivelsene våre. Med riktig informasjon og merking kan vi bedre beskytte oss selv og andre mot allergiske reaksjoner. Å lære om allergener kan hjelpe oss til å leve bedre og sunnere liv.
Vanlege spørsmål om allergen
Kva er allergen?
Allergen er stoff som kan forårsake allergiske reaksjonar hos folk som er sensitive for desse stoffa.
Korleis fungerer allergi?
Allergi skjer når immunforsvaret reagerer på eit allergen som om det var ein skadeleg inntrengar.
Kva er typiske allergen?
Vanlege allergen inkluderer pollen, husstøvmidd, matvarer som nøtter og melk, samt insektstikk.
Kva er forskjellen på matallergi og matintoleranse?
Matallergi involverer immunforsvaret, medan matintoleranse handlar om kroppens evne til å fordøye visse matvarer.
Korleis kan eg vite om eg har allergi?
Vanlege symptom på allergi inkluderer kløe, utslett, nysing og pusteproblemer. Testar hos lege kan bekrefte allergi.
Kva er kryssreaksjonar?
Kryssreaksjonar skjer når kroppen reagerer på fleire allergen som er liknande, til dømes pollen og visse frukter.
Kva bør eg gjere om eg har allergi?
Det er viktig å unngå allergen, bruke medisiner som antihistamin og konsultere med lege for behandling.
Korleis kan eg unngå allergen i maten?
Les ingredienslister nøye, spør om innhald på restaurantar, og unngå matvarer som du veit du er allergisk mot.